Ingen stor suksess

Jeg strikket iherdig på finlandshetten for å få den ferdig, og den var klar for første prøvetur i helga. Jeg ble veldig fornøyd med garnkombinasjonen; fin og diskret melert effekt og myk. Jeg tenkte at denne lua kom til å bli perfekt til jenta mi.

Men dengang ei... For det første likte hun den ikke, og det måtte overtaling til for å få den på. Så viste det seg at den er altfor romslig, spesielt rundt ansiktet. Synes dette er rart, for jeg strikker vanligvis stramt, og plukket også opp litt mindre masker enn det sto foreslått i mønsteret.

Legg merke til den vakre dukken...

Slik den er nå kan vind og snø snike seg inn forbi ørene uten problemer. Jeg prøvde å bruke den med den tynne finlandshetta fra nøstebarn under, men det blir jo tungvindt. Nå vurderer jeg å prøve å tove den lett.

Kalde ører

Min lille datter på 2 år har ikke sansen for den standard Finnmarkslua (type vindlue med kunstpelskant og stropp under haka), og vil bare låne søskenene sine luer, som naturlig nok er litt store for henne. Og dermed bare henger nedi panna eller sklir over ørene.

Jeg håper å løse problemet med å strikke henne denne morsomme finlandshetta fra garnstudio. Den virker jo både varm og tett rundt haka. Så får vi bare håpe hun vil bruke den.



Oppskriften sier dobbel alpakka, men i disse januartider (dårlig garnbudsjett) går jeg for noe fra lageret; en tråd New Zealand lammeuld i en ubestemmelig brunlilla farge, og en tråd Lucca Fino Tweed. Det kjennes mykt og godt ut.

Forsøk på ny blogg

Da har jeg endelig bestemt meg for en ny blogg. Min tidligere blogdrive-blogg hadde stått uoppdatert i mange måneder, og tilslutt bestemte jeg meg for å slette hele greia og starte på ny frisk.

Her kommer jeg nok helst til å vise mine hobbyprosjekter og inspirasjon, og vil sikkert ikke oppdatere daglig (ingen vits i å gi falske forhåpninger...).

velkommen!