Jakten på den perfekte lue

Etter den dårlige erfaringen med finlandshetta bestemte jeg meg for å strikke en tovet øreklafflue til 2-åringen. Denne har begge søskenene og faren fra før; en liten favoritt i familien, altså. Mønsteret er fra PT, og fra boka Strikk tilbehør.

Minste størrelse var 4-6 år, men siden jeg brukte Ullteppegarn, som tover bare man ser hardt på det, var jeg ikke bekymret for at den skulle bli for stor. Prøvde min egen vri ved å strikke den litt lengre i nakken enn foran. La også til en kant rundt hele lua i i-cord, som jeg forlenget til knytesnorer.

Tovet 3 ganger på 30 grader ble den endelig liten nok, og så stiv og tykk at den kan stå av seg selv. Vi prøvekjørte lua ute i 10 minus i går, og den er godkjent! Endelig en lue som står imot barske Finnmarksforhold. Den er tykk nok til å motstå endel vind og med øreklaffene og knytebandene blir den så tett rundt ansiktet at ingen vind sniker seg inn.

Suksess!

Ingen stor suksess

Jeg strikket iherdig på finlandshetten for å få den ferdig, og den var klar for første prøvetur i helga. Jeg ble veldig fornøyd med garnkombinasjonen; fin og diskret melert effekt og myk. Jeg tenkte at denne lua kom til å bli perfekt til jenta mi.

Men dengang ei... For det første likte hun den ikke, og det måtte overtaling til for å få den på. Så viste det seg at den er altfor romslig, spesielt rundt ansiktet. Synes dette er rart, for jeg strikker vanligvis stramt, og plukket også opp litt mindre masker enn det sto foreslått i mønsteret.

Legg merke til den vakre dukken...

Slik den er nå kan vind og snø snike seg inn forbi ørene uten problemer. Jeg prøvde å bruke den med den tynne finlandshetta fra nøstebarn under, men det blir jo tungvindt. Nå vurderer jeg å prøve å tove den lett.