fredag 20. februar 2009

Gutteskjerf

En gang strikket jeg et skjerf til guttungen. Det var et ekstremt kjedelig prosjekt, Alien illusion skjerfet fra Stitch n'bitch. Det tok evigheter, og etter ett alienhode ble mønsteret uinteressant. Men jeg kom meg gjennom det fordi jeg ville at gutten skulle ha det stiligste skjerfet på skola.

Etter ca 3 uker forsvant det, og har siden ikke vært sett. Det jeg lærte var at heretter legger jeg ikke mye arbeid og energi i strikka tilbehør til små rotekopper... Så da jeg la opp til et nytt skjerf valgte jeg det enkleste jeg kunne komme på. Rillestrikk ala Baktus.


Jeg har ikke lest mønsteret til Baktusskjerfet, men regner med dette ser noenlunde identisk ut. Jeg har brukt 2 nøster Sisu fantasy i svart/grått. Både jeg og sønnen er fornøyd. Når han kommer hjem skal jeg merke det med navn, slik at noen kanskje kan finne det igjen når han sannsynligvis snart mister det.

fredag 13. februar 2009

Julen er reddet

Vel, en smule tidlig, eller sent; alt etter hvordan man ser på det. Men nå er julestrømpen til minstebarnet klar!

Optimistisk som jeg var satte jeg meg med garn og pinner den 22. desember og begynte å strikke julestrømpe til det eneste familiemedlemmet uten egen strømpe. I fjor var hun så liten at det ikke var så viktig, men i år var hun jo passert 2, og kom definitivt til å få noe av nissen julaftens morgen.

Men hvem har vel tid til å strikke de siste dagene før jul? Selv med min beste innsats mellom slagene ble ikke strømpen ferdig i tide. Den ble stuet bort og erstetningsstrømpe i form av en mønsterstrikket lest med påtredd snor tryllet frem. Men i går tok jeg den frem igjen, og oppdaget at det kun manglet å felle av og strikke bånd og opphengssnor.

Strømpen er Aran stocking fra boka Handknit holidays, og ifølge mønsteret skulle det strikkes en flettet snor som skulle sys langs åpningen. Men lat som jeg er valgte jeg å plukke opp masker og felle av med en i-cord som jeg forlenget til hank (istedet for heklet snor). Synes det fungerte like greit. Tilslutt valgte jeg å tove den lett på 40 grader sammen med full maskin. Ville ha et litt tettere og stødigere materiale. Jeg har brukt dobbel Artic fra Europris.




onsdag 11. februar 2009

Jakten på den perfekte lue

Etter den dårlige erfaringen med finlandshetta bestemte jeg meg for å strikke en tovet øreklafflue til 2-åringen. Denne har begge søskenene og faren fra før; en liten favoritt i familien, altså. Mønsteret er fra PT, og fra boka Strikk tilbehør.

Minste størrelse var 4-6 år, men siden jeg brukte Ullteppegarn, som tover bare man ser hardt på det, var jeg ikke bekymret for at den skulle bli for stor. Prøvde min egen vri ved å strikke den litt lengre i nakken enn foran. La også til en kant rundt hele lua i i-cord, som jeg forlenget til knytesnorer.
Tovet 3 ganger på 30 grader ble den endelig liten nok, og så stiv og tykk at den kan stå av seg selv. Vi prøvekjørte lua ute i 10 minus i går, og den er godkjent! Endelig en lue som står imot barske Finnmarksforhold. Den er tykk nok til å motstå endel vind og med øreklaffene og knytebandene blir den så tett rundt ansiktet at ingen vind sniker seg inn.

Suksess!

tirsdag 3. februar 2009

En gammel skatt

Jeg har vært så heldig å overta min mors gamle samling av strikkemønstere. Hun er ikke interessert i slike umoderne greier lenger, og var like fornøyd med å frigjøre litt skapplass som jeg var med å dra hjem med en pose full av oppskrifter.

Jeg falt totalt for et lite hefte barnestrikk fra dengang Sandnes Kamgarn Spinneri, med det fiffige navnet "Strikkenytt nr.17". Jeg er usikker på årstallet, men regner med det er fra ca midten av 70-tallet til begynnelsen av 80-tallet. En av modellene er en selebukse med ribbestrikkede seler. Her så jeg muligheten til å gjøre det om til et seleskjørt ved å øke ut til skjørt istedet for å dele til bukseben.

Fant frem en gyselig fargekombinasjon i diverse babyull; intens korall-lakse-neon orange, karrigul og rød og strikket i vei litt på måfå. Dessverre slurvet jeg, i min iver, med strikkefastheten og planlegging av økingene. Kjolen ble derfor en smule ettersittende til min kompakt bygde 2-åring. Men fullt brukbar.

Bildet viser forsiden av heftet, den grønne dressen helt til venstre som jeg modifiserte,
og min noe uvillige modell har slengt seg på sofaen og nekter å posere....