Det skjer lite på bloggen for tiden

Og grunnen til det er at jeg ikke er så veldig flink til å blogge om andre ting enn ferdigstilte prosjekter. Jeg har ikke strikket noe ferdig siden skjerfet i forrige innlegg. Jeg er tydeligvis ingen kjapp og effektiv strikker, slik som mange andre er, sånn er det bare.

For tiden lider jeg meg gjennom et skikkelig langtidsprosjekt av et sjal. Men jeg holder også på og designer et par pulsvarmere, som er mye morsommere. De skal jeg gi bort til en swap-venn i USA. Har kost meg veldig med å dikte opp mønsteret, og vil nok skrive mer om hvor det er hentet fra når jeg kan vise det ferdige resultatet.

Har akkurat startet på pulsvarmer nr 2, og her kommer en sniktitt på den første, ikke helt ferdig ennå.

Jeg trenger virkelig å trene på å ta bilder av rødt. Det er kjempevanskelig.

Gutteskjerf

En gang strikket jeg et skjerf til guttungen. Det var et ekstremt kjedelig prosjekt, Alien illusion skjerfet fra Stitch n'bitch. Det tok evigheter, og etter ett alienhode ble mønsteret uinteressant. Men jeg kom meg gjennom det fordi jeg ville at gutten skulle ha det stiligste skjerfet på skola.

Etter ca 3 uker forsvant det, og har siden ikke vært sett. Det jeg lærte var at heretter legger jeg ikke mye arbeid og energi i strikka tilbehør til små rotekopper... Så da jeg la opp til et nytt skjerf valgte jeg det enkleste jeg kunne komme på. Rillestrikk ala Baktus.


Jeg har ikke lest mønsteret til Baktusskjerfet, men regner med dette ser noenlunde identisk ut. Jeg har brukt 2 nøster Sisu fantasy i svart/grått. Både jeg og sønnen er fornøyd. Når han kommer hjem skal jeg merke det med navn, slik at noen kanskje kan finne det igjen når han sannsynligvis snart mister det.

Julen er reddet

Vel, en smule tidlig, eller sent; alt etter hvordan man ser på det. Men nå er julestrømpen til minstebarnet klar!

Optimistisk som jeg var satte jeg meg med garn og pinner den 22. desember og begynte å strikke julestrømpe til det eneste familiemedlemmet uten egen strømpe. I fjor var hun så liten at det ikke var så viktig, men i år var hun jo passert 2, og kom definitivt til å få noe av nissen julaftens morgen.

Men hvem har vel tid til å strikke de siste dagene før jul? Selv med min beste innsats mellom slagene ble ikke strømpen ferdig i tide. Den ble stuet bort og erstetningsstrømpe i form av en mønsterstrikket lest med påtredd snor tryllet frem. Men i går tok jeg den frem igjen, og oppdaget at det kun manglet å felle av og strikke bånd og opphengssnor.

Strømpen er Aran stocking fra boka Handknit holidays, og ifølge mønsteret skulle det strikkes en flettet snor som skulle sys langs åpningen. Men lat som jeg er valgte jeg å plukke opp masker og felle av med en i-cord som jeg forlenget til hank (istedet for heklet snor). Synes det fungerte like greit. Tilslutt valgte jeg å tove den lett på 40 grader sammen med full maskin. Ville ha et litt tettere og stødigere materiale. Jeg har brukt dobbel Artic fra Europris.

Jakten på den perfekte lue

Etter den dårlige erfaringen med finlandshetta bestemte jeg meg for å strikke en tovet øreklafflue til 2-åringen. Denne har begge søskenene og faren fra før; en liten favoritt i familien, altså. Mønsteret er fra PT, og fra boka Strikk tilbehør.

Minste størrelse var 4-6 år, men siden jeg brukte Ullteppegarn, som tover bare man ser hardt på det, var jeg ikke bekymret for at den skulle bli for stor. Prøvde min egen vri ved å strikke den litt lengre i nakken enn foran. La også til en kant rundt hele lua i i-cord, som jeg forlenget til knytesnorer.

Tovet 3 ganger på 30 grader ble den endelig liten nok, og så stiv og tykk at den kan stå av seg selv. Vi prøvekjørte lua ute i 10 minus i går, og den er godkjent! Endelig en lue som står imot barske Finnmarksforhold. Den er tykk nok til å motstå endel vind og med øreklaffene og knytebandene blir den så tett rundt ansiktet at ingen vind sniker seg inn.

Suksess!

En gammel skatt

Jeg har vært så heldig å overta min mors gamle samling av strikkemønstere. Hun er ikke interessert i slike umoderne greier lenger, og var like fornøyd med å frigjøre litt skapplass som jeg var med å dra hjem med en pose full av oppskrifter.

Jeg falt totalt for et lite hefte barnestrikk fra dengang Sandnes Kamgarn Spinneri, med det fiffige navnet "Strikkenytt nr.17". Jeg er usikker på årstallet, men regner med det er fra ca midten av 70-tallet til begynnelsen av 80-tallet. En av modellene er en selebukse med ribbestrikkede seler. Her så jeg muligheten til å gjøre det om til et seleskjørt ved å øke ut til skjørt istedet for å dele til bukseben.

Fant frem en gyselig fargekombinasjon i diverse babyull; intens korall-lakse-neon orange, karrigul og rød og strikket i vei litt på måfå. Dessverre slurvet jeg, i min iver, med strikkefastheten og planlegging av økingene. Kjolen ble derfor en smule ettersittende til min kompakt bygde 2-åring. Men fullt brukbar.

Bildet viser forsiden av heftet, den grønne dressen helt til venstre som jeg modifiserte,
og min noe uvillige modell har slengt seg på sofaen og nekter å posere....

Ingen stor suksess

Jeg strikket iherdig på finlandshetten for å få den ferdig, og den var klar for første prøvetur i helga. Jeg ble veldig fornøyd med garnkombinasjonen; fin og diskret melert effekt og myk. Jeg tenkte at denne lua kom til å bli perfekt til jenta mi.

Men dengang ei... For det første likte hun den ikke, og det måtte overtaling til for å få den på. Så viste det seg at den er altfor romslig, spesielt rundt ansiktet. Synes dette er rart, for jeg strikker vanligvis stramt, og plukket også opp litt mindre masker enn det sto foreslått i mønsteret.

Legg merke til den vakre dukken...

Slik den er nå kan vind og snø snike seg inn forbi ørene uten problemer. Jeg prøvde å bruke den med den tynne finlandshetta fra nøstebarn under, men det blir jo tungvindt. Nå vurderer jeg å prøve å tove den lett.

Kalde ører

Min lille datter på 2 år har ikke sansen for den standard Finnmarkslua (type vindlue med kunstpelskant og stropp under haka), og vil bare låne søskenene sine luer, som naturlig nok er litt store for henne. Og dermed bare henger nedi panna eller sklir over ørene.

Jeg håper å løse problemet med å strikke henne denne morsomme finlandshetta fra garnstudio. Den virker jo både varm og tett rundt haka. Så får vi bare håpe hun vil bruke den.



Oppskriften sier dobbel alpakka, men i disse januartider (dårlig garnbudsjett) går jeg for noe fra lageret; en tråd New Zealand lammeuld i en ubestemmelig brunlilla farge, og en tråd Lucca Fino Tweed. Det kjennes mykt og godt ut.